21.mai sendte stortingsrepresentant Bård Ludvig Thorheim (H) inn skriftlig spørsmål til fiskeri- og havministeren. Spørsmålet og svaret ble først publisert på stortinget sin nettside, og er sitert i sin helhet nedenfor.
Bård Ludvig Thorheim (H): Nå står det ferskt hvalkjøtt fra Norge på tollager i Japan og hindres adgang til det japanske markedet.
Hva vil regjeringen gjøre for å få ferskt hvalkjøtt fra Norge inn i Japan?
Begrunnelse: Selv om norsk, ferskt hvalkjøtt er godkjent av Mattilsynet, har ikke japanske myndigheter villet tillate import med henvisning til mattrygghet. Import tillates bare om det blir foretatt en rekke tidkrevende og kostnadskrevende undersøkelser av kjøttet fra hvert dyr, noe som er unødvendig gitt de høye standarder for kvalitet som kjøttet behandles etter fra norsk side. Betingelsene som stilles fra japansk side, gjør at det i praksis ikke vil kunne foretas ordinær handel.
Norge og Japan har samarbeidet nært i hvalsaken i flere tiår. I over 20 år har det pågått arbeid for å få markedsadgang til det japanske markedet. Bare en Møre-båt med ombordfrysing har tilgang til det japanske markedet. Den tradisjonelle delen av hvalfangstnæringa, med båter som leverer ferskt kjøtt, og i stor grad med tilhold i Nord-Norge, har vært utelukket fra Japan.
En japansk regelendring i 2023 gjorde det i utgangspunktet mulig å importere ferskt hvalkjøtt. Men unødvendige administrative barrierer hindrer fremdeles sømløs handel.
En forsendelse fra en norsk produsent med ferskt hvalkjøtt har nylig blitt stoppet i tollen.
Det er positivt at norske myndigheter har gjennomført et møte med japanske myndigheter og overlevert et brev i forkant av den første forsendelsen. Men det trengs videre oppfølging fra norske myndigheter.
Det er en kjerneinteresse for norske myndigheter å arbeide for sømløs norsk eksport, i denne sammenheng av hvalkjøtt. Det er åpenbart mulig å legge til rette for enklere handel med hvalkjøtt gjennom dialog med japanske myndigheter om regler for mattrygghet som er i begge lands og næringens interesse, og som sikrer en fungerende handel mellom landene. Det forventes at statsråden tar dette ansvaret.
Svar fra fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss: Det har siden 2008 vært noe eksport av hval fra Norge til Japan, og en foreløpig topp ble nådd i fjor, da det ble eksportert ca. 352 tonn hvalkjøtt til en verdi av ca. 32 millioner kroner. Det er med andre ord mulig med eksport av hval til Japan, men det er like fullt tidkrevende og kostbart grunnet det japanske importregimet for hval.
De ti siste årene har det vært lagt ned betydelige ressurser i dialogen mellom norske og japanske myndigheter om spørsmål relatert til slik handel, også i samarbeid med Island, som har sammenfallende interesser. Havforskningsinstituttet har en viktig rolle i dialogen. Vi har de senere årene sett en positiv utvikling, bl.a. ved at Japan aksepterte å gå bort fra kravet om at DNA-analyser av importert hval måtte tas i Japan. I 2023 gikk Japan også bort fra kravet om at fullstendig DNA-profil for hval det eksporteres produkter fra, skal foreligge før eksport, og at profil nå kan ettersendes så snart den foreligger. Dette er positive endringer som forenkler handelen.
Importprosedyrene for hval på japansk side har hittil vært så krevende at det så langt kun har vært mulig å eksportere fryste produkter. Frafall av kravet om at DNA-profiler skal foreligge før produktene frigis i markedet, kan muliggjøre eksport også av fersk hval. Hvilke krav til mattrygghet som skal gjelde, er likevel fremdeles noe vi diskuterer med japansk side. Det har nylig gått en liten prøveforsendelse med ferskt hvalkjøtt til Japan fra en norsk aktør. Prøvepartiet er sendt i samråd med departementet og japanske myndigheter er varslet om forsendelsen via ambassaden i Tokyo. Japansk side har i denne forbindelse vist til at det er mulig med handel av ferskt hvalkjøtt dersom ulike analyseresultater fremlegges. Japan stiller strenge krav til hvilke analyser som skal gjennomføres, bl.a. av PCB, kvikksølv og kjemiske stoffer. Dette er analysekrav vi har drøftet med japanske myndigheter ved en rekke anledninger over de siste 10 årene. Enkelte av disse kravene anses som unødvendige, særlig for ferskt kjøtt. Fra norsk side vil vi arbeide videre med problemstillingene knyttet til analysekrav ved import til Japan. Nærings- og fiskeridepartementet har bedt om et møte på ekspertnivå for å diskutere disse problemstillingene tidlig i juni.
Våre forventninger til ytterligere forenklinger i handelen er noe jeg vil ta opp med min japanske motpart når jeg besøker Japan første uken i juni. Det er et mål å bygge videre på dialogen og målsetningen om en normalisering av hvalfangst og omsetning av hvalprodukter.
Foto: Stortinget
