Dyrevelferd tas på alvor

Hvalnæringen tar dyrevelferd på alvor. Her kan du lese om hvordan dyrevelferden blir ivaretatt.

Hva er dyrevelferd?

En naturvitenskapelig definisjon på dyrevelferd er: dyrets fysiologiske, atferdsmessige, kognitive og emosjonelle mestring av dets fysiokjemiske og sosiale livsmiljø, inkl. dyrets subjektive opplevelse av tilstanden (Havforskningsinstituttet, www.imr.no). Det betyr at dyrevelferd omhandler dyrets biologiske funksjon (god helse og om atferden er normal), hvorvidt dyret lever et naturlig liv og subjektive opplevelser av dyrets situasjon.

Om den Norske hvalfangsten

Om vågehval.

Det finnes 40 hvalarter i havene, men det fangstes kun kommersielt på en art – vågehvalen. Det er den minste av bardehvalene i finnhvalgruppen.

Den blir kjønnsmoden når den er ca. fem år gammel, og det antas at hunnene fra da av får én unge hvert år. Vågehvalen er en vandrende art som tilbringer sommeren på høyere breddegrader for å dra nytte av den rike næringstilgangen. Vinteroppholdsstedene er i varmere farvann, der det antas at ungene fødes og parring finner sted. Vågehvalen kan bli opp mot 9 meter lang og 5-8 tonn i våre farvann og levetiden er minst 30 år. Den spiser dyreplankton og fisk.

Det anslås å være mellom ca 100 – 130.000 dyr i Nord Atlanteren. Den norske kvoten i 2017 er på 999 dyr.

I 2016 ble det fanget 591 dyr og i 2015 ble det fanget 660 dyr. Hval kan fanges utelukkende i vindstille vær, noe som medfører variasjon i fangsttall fra år til år. Alle hvalene ble fangstet i det nordøst-atlantiske bestandsområdet.

Høsting av hval

Norge har en sjøpattedyrpolitikk som tilrettelegger for fangst av hval. Dette er en del av en helhetlig forvaltning av de marine økosystemer, som også ivaretar norske fangsttradisjoner. Den norske fangsten av hval bygger på prinsippene om bærekraftig høsting av ressursene i havet. I en økosystembasert forvaltning av de marine ressursene er det viktig å kunne høste av de ulike nivåene i økosystemet. Forvaltningen er basert på vitenskapelige råd og fangstaktiviteten er underlagt et strengt kontroll- og utøvelsesregelverk.

Fangsten er regulert ved en konsesjonsordning og gjennomføres i sommersesongen og er en nøye dokumentert virksomhet.

Dyrevelferd

Hval lever fritt og uavhengig i havet og er derfor ikke i fangenskap, eller utenfor sitt normale miljø. Som et viktig ledd i dyrevelferden har myndighetene laget et helt sett med strenge, offentlige krav til fangst og fangstbehandling. For å utsette hvalen for minst mulig stress skjer avlivning av hval ved bruk av granatharpun, som krøker dyret og avliver det hurtig. Det er mellom 82 – 90 % av dyrene som dør øyeblikkelig, og ingen annen jakt gir tilsvarende resultat. Hvert skudd som avfyres fra båt registreres på en plombert, medfølgende kontrollboks som myndighetene sjekker jevnlig. Dermed vet de når, hvor, og hvordan dyret ble avlivet.

All hval som fanges blir DNA-testet og blir merket med eget nummer. På den måten kan produktet i praksis spores tilbake til en gitt båt og en gitt hval.